Fiskefôr

Det og lages av både marine og vegetabilske råvarer. De øvrige ingrediensene er vegetabilske oljer og proteiner, bindemiddel, vitaminer og antioksidanter. Det er i dag fire produsenter av fiskefôr i Norge . Laksen spiser fiskefôr med vegetabilske ingredienser og marine råvarer som tilfredstiller det norske regelverket.

Oppdrettslaksen spiser tørrfôr formet som pellets.

Rundt prosent av fôret består av vegetabilske ingredienser, mens cirka prosent kommer fra marine råvarer som fiskemel og fiskeolje. Her ser vi hvordan fôrpellets ser ut. En øse pellets ligger på et bord for Et gjennomsnittlig fiskefôr inneholder om lag . Vi strekker oss langt for å sikre at alle fôringredienser som brukes i våre fôr kommer fra ansvarlige produsenter. Store mengder villfisk brukes i dag til å produsere fiskefôr , og oppdrett av blant annet laks og ørret kan gi grunnlag for et kraftig overfiske på for eksempel tobis og kolmule, arter som i hovedsak brukes til fiskefôr.

Fiskebestander lider under et altfor hardt fiskepress, og det er oppdrettsnæringen som er den største forbrukeren . Sjømat Norge fiskefôr ivaretar interessene til fiskefôrprodusentene i Norge.

I denne industrisektoren er det i dag fire næringsaktører (Skretting, Ewos, Biomar og Polarfeed) som har produksjonsanlegg fra Stavanger i sør til Storsteinnes i Troms i nord. Ca av råstoffet kommer fra fiskemel og fiskeolje. Fiskefôr lages av både marine og vegetabilske råvarer.

Fiskefôrproduksjon er et meget sentralt ledd i matverdikjeden for oppdrettsnæringen både i forhold til sikring av . Nofimaforskere har funnet at når oppdrettslaksen får fôr med mindre omega-enn det som er vanlig i dag, blir fileten mindre rød. Stress er også en mulig påvirkningsfaktor forskerne ønsker å studere nærmere. Fôret settes sammen av en blanding av ulike fôrråvarer slik at fisken får det den trenger av næringsstoffer. Fôrråvarer kan også innholde fremmedstoffer som potensielt kan overføres til fisken, og som ikke er ønsket i mat.

I tillegg brukes ulike tilsetningsstoffer i fôr. Fôret må inneholde aminosyrer, fettsyrer, vitaminer og mineraler og skal ha en god smak. Virksomheter som produserer fiskefôr , har god egenkontroll og blir i tillegg kontrollert og revidert av Mattilsynet. Norsk fôrregelverk følger EU regelverk og dette skal sikre god fôrkvalitet og beskyttelse av folkehelse, dyrehelse og miljø. Forskere i Nofima har utviklet et prosesshjelpemiddel som både fungerer som bindemiddel, har høy ernæringsverdi og gjør det lettere å fremstille fiskefôr med høy fysisk kvalitet.

Planteingredienser i fiskefôr. Forskning viser at så lenge fiskens egne ernæringsbehov blir dekket er det trygt å erstatte de tradisjonelle marine ingrediensene fiskemel og fiskeolje med planteprotein og planteoljer. For å finne ut av hvor mye fiskeolje og fiskemel som går med for å produsere oppdrettsfisk, beregnes forholdet mellom mengden villfisk i fôret og mengden oppdrettsfisk produsert.

Denne beregningen kalles Fish In Fish Out (FIFO). Ved å redusere andelen fiskemel og fiskeolje i fiskefôr , vil mengden villfisk som behøves for å . Som produktutvikler av fiskefôr jobber du for å lage best mulig fôr til fisk. Mattilsynet er oppdragsgiver for denne overvåkningen, og er en del av Norges oppfølging av nasjonalt og internasjonalt regelverk på dyrefôr.

Fôrregelverket blir jevnlig . Ethoxyquin (EQ) er et tilsetningsstoff godkjent til bruk i fôr. Det er påbudt å bruke i fiskemel som skal sjøtransporteres fordi det hindrer eksplosjon. Derfor kan laks inneholde EQ. Det er fastsatt øvre grenseverdi for EQ som tilsetningsstoff i fôr på 150 . Lovverket setter detaljerte bestemmelser for hvilke råvarer som er tillatt til bruk i fiskefôr og hvilke tilsetningsstoffer som kan tilsettes, samt grenseverdier for disse. Fiskemjøl og fiskeolje er den viktigaste delen av laksefóret.

Råvarene er fiskeavskjer, bifangst av ulike slag og såkalla industrifisk – fiskeslag som ikkje vert konsumert av menneske. Dagens soyaprotein som brukes i fiskefôr gir unødvendige plager for fisken, og er kostbart for oppdrettsnæringen. Nå er forskere ved Aquaculture Protein Center i ferd med å finne soyasorter som er bedre tilpasset fiskens fordøyelsessystem.