Gammelnorsk sau

Rasen tilhører de såkalte korthalesauene og er relativt liten av vekst. Sannsynligvis var forfedrene sauer som steinalderfolket brakte med seg nordover. Historiker og osteolog Anne Karin Hufthamar bekrefter at denne sauen med stor sannsynlighet er i . Rasen var nesten utdødd for bare noen ti-år siden, men aktivt bevaringsarbeid har gjort at det nå finnes en god del av rasen. Ursau kan redde truet kystlynghei.

Den gammelnorske sauen kan leve ute på øybeite nesten hele året, mye takket være den truede naturtypen kystlynghei.

Gammelnorsk sau på Skjærvær. Kystlyngheia kan på sin side tas vare på gjennom tilpasset beiting av sauen. Rasen blir også kalt utegangersau og villsau. Dette er ikke godkjente navn på rasen, men varemerker som hinter om noen særskilte egenskaper. I motsetning til de fleste andre norske rasene, kan gammelnorsk sau nyttiggjøre . Gammalnorsk spælsau er som etterkommer etter den gammelnorske sauen blant de mest opprinnelige av sauerasene våre.

Møteansvarlig er Norsk Landbruksrådgiving Helgeland og Bioforsk, med støtte fra Fylkesmannen i Nordlan . Fagmøtet arrangeres på Rica hotell i Sandnessjøen 10. Norway, Nordlan nb_NO.

Veileder Tilskuddsfôring til gammelnorsk sau. NLR Helgeland har utarbeidet en veileder om tilskuddsfôring av gammelnorsk sau (GNS). SPÆLSAUEN gikk tidligere under navent gammelnorsk sau. Av kroppsbygning er den noe spedlemmet.

Spælsauen er lettbeint, hardfør og nøysom og går godt samlet i flokk. Kjøttfylden er ikke spesielt god. Den er den nest tallrikeste . Ved innmelding på Min side: Husk å velge avtaletype VILLSAU.

Vi selger flokker av livdyr til kystfolk. Vi vil helst at dyra skal få gå fritt ute og overvintre på lyngbeiter. Vi setter sammen flokker med gode dyr med minst mulig slektskap og leverer også med en høvelig god avlsvær.

Vi anbefaler alltid å kjøpe med et par voksne dyr slik at flokken vet å oppføre seg. I Telemark går gammelnorsk sau stort sett under betegnelsen villsau. Våre værer er rasetypiske, med flotte horn, manke og kort hale uten ull.

De fleste værene er brukt i egen besetning minst ett år. Alderen er fra år til år. Alle værene har navn som ender på vær,- Høstvær, Finvær, Styggevær, Drømmevær osb.

Ullkvaliteten er godt egnet for husflidsformål. Dermed regnes gammelnorsk sau som en nasjonal, men ikke truet rase.

I tre år fulgte forskerne to ulike besetninger i Nordland med ulik drift av gammelnorsk sau. I den ene besetningen går sauene på helårsbeite på en øy med kystlynghei. Den andre besetningen har en mer typisk driftsform hvor sauene går på innlandsbeite i sommersesongen og settes i fjøs fra november til rett etter lamming i . Lammekjøtt av rase gammenorsk sau (villsau) nærmer seg viltsmak, og skiller seg ut fra vanlig hvit-sauen. Lokalmat – Bransjeportalen for lokalmat for hele Norge – Matmerk.

Er de ikke flotte å se på? Flinke til å klatre, klarer seg godt i fjellet og de kan løpe ganske fort. En sau å satse på om man er plaga av rovdyr.