Gammelnorsk spelsau

Den gammalnorske spælsauen er unik med tanke på de gamle genene som den er bærer av. Den er en godlynt, intelligent rase som har et utpreget godt morsinstinkt, relativt høyt lammetall, lite lammevansker og god melkeevne. Med krumma horn og godt utviklet flokkinstinkt som de har arvet opp gjennom mange.

Disse kommer i mange ulike grunnfarger, men er lysere på sidene. Dekkulla er lys mens bunnulla er mørkere. Legg merke til dråpene (til forskjell fra viltfarget som har striper) under øynene.

Bildet er tatt utendørs. Ullprøve fra mørk blå grelet. Prøven er tatt fra siden på dyret. Gammalnorsk spælsau er som etterkommer etter den gammelnorske sauen blant de mest opprinnelige av sauerasene våre.

Gammelnorsk sau regnes som den mest opprinnelige typen av sau her i landet. Den er etterkommer etter den typen sau som var utbredt i hele Nord-Europa i eldre tid. Stort sett som de sauene vi idag kaller villsau eller gammelnorsk.

Disse sauene var tilpasset forholdene som stort sett hadde vært uforandret over flere tusen år. Med industrisamfunnet fulgte nye muligheter .

De har hatt som mål å holde på egenskapene til den gamle spælsautypen, uten videre innblanding av gammelnorsk sau eller . Blæset sau er en norsk rase av crossbredtypen. Re: slakte vekt gammel norsk spælsau. Da beveger du deg ganske nær grensa for kvalitetstilegg på slakt. Spørsmålet blir da om det . Vi holder til ytterst i skjærgården, på Hvasser i Vestfold.

Våre dyr driver- skjøtsel av kystkulturlandskapet. I tillegg produserer vi kjøtt, garn og skinnfeller. Kjøttet fra denne er verdsatt som en delikatesse. Ved å sette fokus på riktig rase for bedre dyrevelferd oppnår vi også bedre mat for oss mennesker.

Samtidig åpner vi for å gjenskape en økologisk balanse med . Han sitter også i styret i landslaget. Sjølv er eg vasken opp med Norsk kvit sau på kvar ein gar og trudde at dette var sauerasen eg skulle satse på. Heldigvis gjekk det ikkje slik.

Jeg har også renrasa værer i begge rasene og andre spælsøyer som er blandet mellom vanlige hvite og fargede uten horn. Vi har vinterfôra søyer og en vær. Lammingen starter den første uka i april. De gammelnorske søyene har ofte horn.

De er gode mødre og effektive landskapspleiere.

Store deler av vår, sommer og høst går sauene ute på beite. Vi gjerder inn ulike områder på Bygdøy slik at sauene fritt kan gå . De tar ut næring av løv og dårligere fôr, og de spiser også ovenfra og ned slik at de gir mer luft til bakken, sier sauebonde Preben Fossaas.