Gmo mat

Bioteknologi er et nyere navn på en gren av naturvitenskapen som omfatter bruk av levende organismer, som for eksempel planteceller, dyreceller og mikroorganismer, . Produkt laga frå plantane blir rekna som genmodifisert mat i samsvar med regelverket både i Noreg og EU. I Noreg er det strenge krav til godkjenning og merking av . Soya brukes til mange formål, for eksempel matolje, melk, mel og kjøtterstatning. Hele to tredjedeler av all ferdiglaget mat inneholder en soyabasert ingrediens.

I grove trekk kan man dele de genmodifiserte plantene i to grupper, planter med . Tvert imot er det enighet blant de fleste eksperter om at maten fra GMO -ene som finnes på markedet ser ut til å være like trygg å spise som tilsvarende produkter fra tradisjonelle planter. Er GMO-mais farlig for miljøet? Resultater fra en ny norsk studie tyder på at proteiner fra genmodifisert mais kan true miljøet. Europas myndighet for mattrygghet, EFSA, mener studien er for dårlig til å kunne si noe om dette. Så langt er det ikke funnet allergiske effekter knyttet til GMO – mat som er på markedet.

At gener fra genmodifisert mat skal overføres til celler i kroppen eller til bakterier i mage-tarmkanalen og slik gi uheldige helseeffekter. Dette er særlig relevant dersom antibiotikaresistente gener, brukt som markører ved .

Per i dag finnes det ingen genmodifiserte mat – eller fôrprodukter som er godkjent for bruk i Norge. Det er ikke et generelt forbud mot genmodifiserte organismer ( GMO ), men produktene må godkjennes av norske myndigheter før de kan brukes eller selges i Norge, sier Audrun Utskarpen som er fungerende . VG Nett) Omkring halvparten av matvarene og dyrefôret som Veterinærinstituttet analyserer inneholder genmodifiserte planter. Foreløpig er ingen typer genmodifisert mat godkjent i Norge.

Selv om det ikke selges matvarer med genmodifiserte planter i Norge i dag, er det altså ikke usannsynlig at vi har fått i oss genmodifisert mat når vi drar utenfor . Fremavling av planter og dyr til matproduksjon har til nå skjedd ved selektiv kryssavling av individer som har de beste eller ønskelige egenskapene. Mesteparten av maten vi spiser i dag, deriblant ris, poteter, tomater, mais osv er resultat av en slik selektiv avlsprosess. Genmodifiserte organismer ( GMO ). Virksomheter som importerer mat -, fôr- og såvarer med risiko for innblanding av genmodifisering har ansvar for å følge det norske regelverket på . I kronikken Vi kan ikke si nei til genmodifisert mat , skriver forfatterne at GMO- motstandere uttaler seg på et tynt faglig grunnlag, basert på følelser. Vår GMO- skepsis er fundert i konkret erfaring med landbruk i utviklingsland. GMO er dyr teknologi som drives av store såfrøselskaper.

Forskere mener genmodifisering kunne løst mange problemer i fremtiden for norsk landbruk. Men i dag setter lovverket en stopper for det. Forgiftning, økt dødelighet og færre barn kan bli konsekvenser av å bruke genmodifisert mat.

Mye av motstanden mot genmodifisert mat skyldes organisasjoner som er mot alle former for genmodifiserte vekster, skriver kronikkforfatterne. Her protesterer aksjonister i New York, både mot genmodifisering og mot frø-konsernet Monsanto, som er en pioner på dette området.

Det er ikke dokumentert at GMO verken er farlig eller ufarlig å spise for mennesker. Samtidig er det utrolig vanskelig å gjøre solid forskning på kosthold og helse, og dermed også å dokumentere at en matplante er sunn eller trygg. For det første er det bare i noen få land at genmodifisert mat er merket. GMO handler ikke om bedre mat , men om dominans og fortjeneste. Resultatene av GMO og moderne avlsmetoder er blant annet verdens mest bisarre storfe.

Stakkars dyr som lages slik og som siden lever et liv uten respekt og så slaktes for mat til mennesker som er tanke- og refleksjonsløse. Sjekk hvordan oksen du får .