Kasjmirgeit

Mange ynskjer å starta med kasjmirgeit , og treng kunnskap om denne forma for geitehald. Men det er vanskeleg å finna fram til aktuell informasjon. Så difor prøver vi med ein enkel oversikt her på Njøsagarden Kvaole si heimesida. Erfaringane er hausta inn gjenom etterkvart mange års gardsdrift med sauehal.

Her er skjemaet som dere skal legge med innsendingen: SKJEMA FOR SAL AV KASJMIRULL TIL SPINNING. Dere finner også mer info under OM KASJMIRGEITA og ULL OG SKINN.

Kasjmirgeit er en type tamgeit. Ulla, som består av underull og lengre ragg, er oftest lys, sølvhvit eller gulaktig. Kan også være viltfarget, grå, svart og brun. Kommende generasjon bonde hadde interesert seg for kasjmirgeiter I et par år. Me driv med kasjmirgeit.

Me har geitene for kjøt, ull og kulturladskapspleie. Forsøk har vist at dersom forholda ligg til. Der sto det en ripsbusk.

Den varte i to sekunder. Kine Hevle fra Oppdal har bestemt seg for å satse stort på ei lita geit. På Hevles gård på Torve tripper det omlag 25 og flere skal det bli. Odelsjenta på Torve er i ferd med . Het is ook de grootste producent van kasjmirwol. Lokale rassen komen veelvuldig voor.

De kasjmirgeit is een vezelgeit net als de pygorageit, . Leveringsklare hokje og kastrater. Geitene er rolege, og utfordrer ikkje vanlege gjerder når det er ein strømtråd på innsida. Medlem av Friskere Geiter. Ta kontakt for meir info.

Disse geitene ble starten på den norske kasjmirgeita. Seinere er det importert sæd fra både England og Skottland for å unngå innavl. Rasen stammer fra den nord-europeiske landrasegeita og har i nyere tid vært lite påvirket av utenlandske.

En undersøkelse som bygger på ett beiteforsøk med kasjmirgeit og spælsau, anlagt i Magnilldalen, Tynset kommune. Denne undersøkelsen bygger på ett beiteforsøk med kasjmirgeit og spælsau, anlagt i Magnilldalen,. Formålet med prosjektet var å undersøke hvor godt egnet kasjmirgeit og spælsau er til å gjenåpne beitelandskap som . I dag finnes det kasjmirgeit i flere landsdeler, med en stor andel på Golsfjellet.

Resultatet er dårligere beite, vanskeligere framkommelighet og dårligere sikt i landskapet. Det er to norske geiteraser, den . Av Anders Bryn Lars Olav Eikog Ola Rygg3. Norsk institutt for skog og landskap 2Institutt for husdyrfag og akvakulturvitenskap, UMB. Gårdbruker med kasjmirgeit og mjølkekyr på Golsfjellet.

Om dei får kjea ute, gøymer dei seg sjølvsagt vekk. Men dei er nett som hjortedyra, og trykkjer vekk kjea. Då vert dei liggande der, til mora kjem og hentar dei.

Fyrste året det var kjeing på Eikenes, skjedde det helst ute, og då var det fleire leiteaksjonar rundt i . De spiser lauvtrær, bartrær, kratt, lyng, gras – stort sett det meste som vokser… Brennesle er det eneste de ikke spiser. Vi skal ta opp igjen noen gamle beiter som har grodd helt igjen. Dette skal bli fine beiter for hest.