Konvensjonen om biologisk mangfold

I alt 1land og EU har signert avtalen. Konvensjonens arbeid er organisert for å kunne oppnå disse tre målene globalt . De kontraherende parter,. Som er oppmerksom på det biologiske mangfoldets egenverdi samt de økologiske, genetiske, samfunnsmessige, økonomiske, vitenskapelige, utdannelsesmessige, kulturelle, fritidsmessige og estetiske verdier som biologisk mangfold og dets komponenter utgjør;. Den omhandler dessuten rettferdig fordeling av godene ved bruk av genetiske ressurser. I dag har 1land ratifisert den internasjonale avtalen.

Verdens biologiske mangfold – mangfoldet av levende organismer – er verdifull av økologiske, genetiske, sosiale , økonomiske, vitenskapelige, utdanningsmessige, kulturelle, estetiske og rekreasjonsmessige årsaker. Mangfoldet er viktig for utviklingen og for å bevare bærekraftige . Uka etter klimatoppmøtet i Marokko starter det et nytt FN-toppmøte – i Mexico. Denne gang om en like stor miljøtrussel: tapet av biologisk mangfold. FNs konvensjon om biologisk mangfold (CBD) møtes.

Kort om konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). CBD er en internasjonal avtale for å sikre det rike livsmangfoldet på kloden, gjennom vern, bærekraftig bruk, og rettferdig fordeling av naturmangfoldsressursene. Oppgavens todelte problemstilling er: I hvilken grad og på hvilken måte har norsk skogforvaltning og skogbruk tilpasset seg forpliktelsene i biokonvensjonen og hvordan kan . Tema: Forvaltning av vannressurser, . Tap av biologisk mangfold er et alvorlig miljøproblem som ikke kjenner landegrenser. Menneskelig aktivitet bidrar vesentlig til utarmingen av klodens genetiske og biologiske ressurser. Bla milions ord og uttrykk på alle språk.

Et hovedmål med konvensjonen er å bevare det biologiske mangfoldet , og hvert land er forpliktet til å utvikle nasjonale strategier, planer eller programmer for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold , orienterer Berntsen. Norge har derved forpliktet seg til å utvikle nasjonale strategier for bevaring og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet. Vern av områder og arter er . Konferansen gikk av av stabelen i Hyderabad i India. Det høres kanskje ut som noe som bare interesserer nerdete sommerfuglsamlere. Men det er langt større.

Mens tidligere internasjonale miljøavtaler fokuserte på å bevare enkeltarter eller naturtyper, omfatter konvensjonen om biologisk mangfold alt biologisk mangfol både på land og i sjø- og ferskvann. Når vi forvalter det biologiske mangfoldet er det derfor viktig å tenke i en helhet som inkluderer artenes leveområder, hvordan artenes tilpasninger henger sammen med andre arter og miljøet i et økosystem. Miljøkonvensjoner er folkerettslig . Dette omfatter økosystemer, arter og genetisk variasjon innen arter . På verdenstoppmøtet i Johannesburg ti år senere bekreftet regjeringsledere fra mer enn 1land at konvensjonen er verdenssamfunnets viktigste redskap for å sikre biologisk mangfold. Nagoya-protokollen til konvensjonen om biologisk mangfold ble vedtatt på Partsmøtet for konvensjonen om biologisk mangfold i Nagoya i Japan 29. Formålet med protokollen er å bevare det biologiske mangfoldet, og den er å anse som en betydningsfull global miljøavtale.

I løpet av de siste årene har bevaring av biologisk mangfold utviklet seg til å bli et viktig mål for en bærekraftig utvikling. Nagoya-planens første målsetting handler om å øke kunnskapen om og engasjementet for bevaring av naturmangfold. Biologisk mangfold omfatter variabiliteten hos levende organismer av alt opphav, herunder bl.

Avtalen kom på plass etter betydningsfulle bidrag fra verdens . Temaet for dette partsmøtet er ”mainstreaming”, med andre ord å integrere verdien av . Dette betyr at arbeidet med å forhindre uønskede introduksjoner generelt må intensiveres. Videre må forskning om- kring forutsigelse av de økologiske ef- fektene styrkes, slik at det . Stoppe tapet av biologisk mangfold.