Krisereaksjoner faser

Man skiller gjerne mellom krisereaksjoner og katastrofereaksjoner om de psykiske reaksjonene etter traumatiske hendelser, men det er en del overlapping i de. Det kan ikke være sant at jeg har kreft. Jeg kan ikke skjønne det. Legen må ha blandet prøvene.

Dette er vanlige tanker når man får en kreftdiagnose. Man får sjokk, og i sjokktilstand går overføringer av informasjon i hjernen langsommere. Det er vanlig å føle seg ute av stand til å forstå hva som skjer, eller til å uttrykke . Det er som regel fire typiske faser i en sterk krisereaksjon.

Jo større påkjenningen har vært, desto mer typisk blir reaksjonsmønsteret. Sjokkfasen kommer først og kan vare fra sekunder til dager. Man opplever indre kaos og nummenhet, og det som har skjed føles uvirkelig. Krisereaksjoner i perioder og faser. Skjematisk har man fire ulike forløp etter en traumatisk hendelse: Avtakende stressreaksjon med tilheling.

De fleste blir bra av seg selv. I faglitteraturen blir kriser forstått som å bestå av faser med spesielle kjennetegn. Første reaksjon betegnes som sjokkfasen, det typiske er at sjokkfasen varer i noen timer eller dager. Denne fasen kjennetegnes av indre kaos, sinne, panikk eller apati.

Mange beskriver det som å stå . Den typiske krisereaksjonen forløper ofte gjennom tre faser : akutt reaksjon, . Katastrofepsykiatri, den delen av psykiatrien som omhandler alvorlige psykiske reaksjoner på katastrofesituasjoner, som for eksempel krigshendelser, naturkatastrofer, flyulykker, terrorhandlinger, arbeidsulykker, voldshandlinger, brannkatastrofer og trafikkulykker. Begrepet katastrofepsykiatri skal egentlig . Reaksjoner etter den akutte fasen. Typiske krisereaksjoner. Også tapet av et kjært dyr eller av en ting kan føre til krisereaksjoner. Men, ekspertene kommer når hendelsen er over, opplever ikke reaksjonene på kroppen.

De er som nevnt ofte sterke og dramatiske, men kan også resultere i det motsatte, apati og handlingslammelse. Uansett hvilken form de tar, er det et gjennomgå- ende trekk at de midlertidig hemmer eller setter stopp for normal dagliglivsfungering. I denne tidlige fasen lar ikke krisereaksjoner seg lett skille fra . Fremtiden kan oppleves som utrygg og lite forutsigbar (ibid). Etter at krisen har rammet, er det vanlig å oppleve tilbakevendende krisereaksjoner. Mennesker reagerer forskjellig avhengig av hvem de er, livssituasjon og egne erfaringer før, under og etter katastrofen.

Det overordnete mål for all hjelp til etterlatte bør være å bistå dem i den vanskeligste fasen slik at de snarest mulig kan ivareta seg selv og sine nærmeste. De som reagerer sterkest akutt vil ha best sjanse for å klare seg bra på sikt. Det er viktig å få snakke ut om sterke følelser og skremmende opplevelser med en gang.

Kulturelt forankrede utrykk for sorg og smerte er. Dissosiering Hendelsen Voldsomhet Avgrensning, varighet. Vanlige krisereaksjoner. Personen Robust – sårbar. Historie Rolle og ansvar.

Kontakt lege ved sterke krisereaksjoner og dersom plagene varer lenge. Eksempel på krisereaksjoner er de .