Melkeproduksjon ku

Dagens melkekyr produserer med sine daglige liter, omtrent ti ganger så mye som kalven klarer å drikke i sin første uke. Allikevel ser de fleste bønder en interessekonflikt mellom kalvens behov og deres ønske om størst mulig melkeproduksjon. Nå melker de nesten tre ganger så mye. De beste kuene blir plukket ut til å føre slekten videre, noe som betyr at kuene har økt produksjonen med 40–kilo melk pr.

Dessuten blir fôret utnyttet bedre. Melkeproduksjon har vært den viktigste delen av jordbruket i flere tusen år.

Melkekyr er i dag avlet spesielt for å produsere store mengder melk. Så store ytelseskrav er ikke gunstig mtp. Gjennomsnittskua i Norge melker ca . Deretter får kalven kraftfôr, vann og grovfôr som høy, surfôr og beitegras. Kua melker ofte i måneder etter at kalven er født, og noen kuer kan melke opptil liter per døgn. Melka leveres til et meieri, som lager mye forskjellig.

I gamledager ble kyrne melket for hånd. Melk (eller mjølk) er den hvite eller gulhvite, næringsrike væsken som hunn- pattedyr produserer for å nære sine unger.

Melken fra hver art har ulik sammensetning, men har også mange fellestrekk. Ettersom drikken skal tilføre avkommet alle de næringsstoffene som trenges for at barnet skal vokse, inneholder den . Storfe (Bos taurus) kalles også tamkveg, krøtter, kyr, fe og naut med mer. Det er en underart som har utviklet seg fra uroksen (Bos primigenius).

Hannen kalles okse, men går også under navn som tyr og stut. En kastrert okse kalles kastrat eller gjeldokse. Hunnen kalles kvige til første kalving, og ku når dyret har kalvet. Antall brukere går stødig nedover, sammen med antall kyr. For den samlede produksjonen er antall kyr det mest avgjørende for å holde produksjonen oppe.

Det har vært en nedgang på prosent i antall kyr i det aktuelle tidsintervallet. I det samme tidsintervallet har gjennomsnittlig avdrått pr. Kua går drektig i ni måneder og kalver en gang i året. Perioden hvor kua produserer melk, som også kalles laktasjonsperioden, varer fra kalvingen til melkeproduskjonen stanses før neste kalving.

Det varierer fra ku til ku. I løsdriftfjøs kan kyrne selv bestemme når og hvor de skal sove, og også når de skal spise og bli melket. I noen fjøs har kyrne også muligheten til å gå ut og inn når de selv vil hele året.

Kua får vanligvis en kalv i året.

Kalvingen er starten på kuas melkeproduksjon. Fra kalvingen vil kua produsere melk i cirka 3dager. Melkemengden stiger de første ukene, for deretter å avta gradvis. Laktasjonsperioden er ca. Fôringa påvirker melkemengden og økonomien i melkeproduksjonen.

For å holde melkeproduksjonen oppe, blir kua gjort drektig en gang i året. I løsdriflsfjøs er det påbudt at kua skal få føde i egen kalvingsbinge, men dette forsømmes av mange bønder. I bås- fjøs er det vanlig at kua føder mens hun er bundet. I mange norske kufjøs må kua derfor føde midt blant de andre.

Produksjonen per ku har gått betydelig opp og hver enkelt bonde har langt flere kyr. Dagens produsenter leverer mer enn dobbelt så mye melk som for år siden. For å sikre at vi får nok melk og unngår kostbar overproduksjon, har hver enkelt produsent en kvote for sin melkeproduksjon fra myndighetene. Dette er kyr som ikke benyttes i melkeproduksjon. De vanligste rasene er Charolais, Simmental, Aberdeen Angus, Hereford og Limousin.

De går ofte under fellesbetegnelsen kjøttfe. En kjøttfeku får i gjennomsnitt tre til fire kalver. Re: Starte med melkeproduksjon. Flott at nokre vil starta opp med ku og mjølk, når mange sluttar. Du vil nok trengja fleire 1mål med dyrka mark, avhengig av avling og fôringstrategi.

Fjos til alle hodyr vil truleg kosta frå mill og oppover, prisen på mjølkekvote neste år er det ingen som veit ennå, i år . Norsk melkeproduksjon står overfor store investeringer fram til løsdriftskravet trer i kraft i. Vederlag til arbeid og egenkapital. Tilskudd omregnet pr liter melk. Effekten av innvollsorm på melkeproduksjon hos ku. Forfatter: Helle, Oddvar.

Mange av gårdbrukerne på avdråttstoppen velger utenlandske gener som Holstein og Jersey, men Jan Ole er et levende eksempel på at også de norske, røde genene har . Problemet med å avle kun på melkeegenskaper er Holstein sliter med fruktbarheten, og har reduserte muligheter til å produsere nye generasjoner. Et smalt fokus på kun høy melkeproduksjon , fører til problemer med helse og fruktbarheten til kua. Gener som gir høy melkeproduksjon har en tendens til å .