Næringskjede i fjæra eksempel

Organismer som lever i de frie vannmasser og som driver med havstrømmene. Planteplankton utnytter sollyset som energikilde og produserer mat for dyreplanktonet. Eksempel på næringskjede fra havet.

Hei, vi er to jenter som har prosjekt å skrive om næringskjeder og næringsnett. Men vi finner ikke mye bra fakta. Så vi lurte på om du kunne gi oss noen eksempler på næringskjeder og næringnett i havet, og forklare oss hva det er?

Plankton er første ledd i næringskjedene i havet – ppt laste ned slideplayer. Dei heng saman i eit kjempestort næringsnett av artar som et kvarandre. Digre stimar av sil lodde og unge fiskar sym rundt i vassmassane på jakt etter plankton. Etter teoretisk gjennomgang, er det feltarbeid ved sjøen.

Fjærerur: Fjærerur er små krepsdyr som mest ligner på små kalkvorter som sitter fast på fjellet. De fleste har ene eller annen gang skåret seg på dem. Forfatter: Hellhunter Emne: produsentar i havet.

Melding: Heisann Eg treng litt hjelp med naturfag.

Eg har eit spørsmål som eg treng svar på. Kva er produsentar, konsumentar og nedbrytar i fjæra ? Når vi studerer fjæra som et økosystem ser altså på hvilke organismer vi finner i dette miljøet og samspillet mellom disse. Fjell, skog, myr, ørken, hav, innsjø og hogstflate er eksempler på økosystemer.

Og som vi ser kan disse områdene variere i størrelse(ibid.). Havet er vårt største, eldste og mest kompliserte økosystem. En næringskjede består av produsenter, konsumenter og nedbrytere. I fjæresonen domi- nerer tangen.

Sauetang er avhengig av å tørke med jevne mellomrom, derfor finner vi den aller øverst i fjæra. Fisker som spiser plankton har for eksempel liten munn og gjellegitterstaver på gjellene. Alle disse algene og dyrene i fjæra lever altså i et samspill med hverandre.

Algene er produsenter, dyrene er konsumenter på ulike nivå, og endel av bunndyrene samt bakterier fungerer som nedbrytere. For å se hvem som spiser hverandre, kan en sette det opp i en næringskjede. Et eksempel på en næringskjede fra fjæra er: planteplankton å dyreplankton å reke å sild. Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet.

Spørsmål til filmen SVALBARD. FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. Skal etterarbeides gjøres en .

Feltkurs i naturfag: 8-trinn. Ikke levende deler i et økosystem som for eksempel nedbør. Skriv ned andre abiotiske faktorer her:. Flere næringskjeder blir til . Tegningen viser en forenklet næringskjede i Barentshavet. De enkle pilene peker fra organismen som blir spist til organismen som spiser den.

Mange har en variert meny, for eksempel spiser sel både . Vi fant også en del smådyr i fjæra. Innenfor nesledyr fant vi fjæresjørose og sjønellik. Av leddyr fant vi en eremittkreps og mange tanglopper, mens av bløtdyr fant vi både purpursnegle og albueskjell. Næringsnett – flere næringskjeder koblet sammen. Det er en sammenkobling av flere næringskjeder.

Andre-, tredje og fjerdeforbruker. Fagstoff: Denne siden er en fortsettelse av innledning og repetisjon om økologi. Siden presenterer temaer og begreper fra næringskjeder , næringsnett og kretsløp.

Dette er temaer som er knyttet til kompetansemål i ungdomstrinnet og er kun repetisjon her. Næringskjeder er rekker av organismer der hvert ledd nærer seg av leddet foran og samtidig utgjør næring for leddet etter. Hver organisme befinner seg på sitt.

Isbjørn, spekkhogger, vandrefalk, makrellstørje og de største krokodillene og de største kattedyrene er andre eksempler på topprovdyr. Snegler lever blant algene rundt på steinene øverst i fjæra. I en detrituskjede eller . De spiser alger og gjemmer seg der for fiendene sine. De bruker undersiden, som kalles foten, til å bevege seg.

Sneglene har bløt og slimete kropp og skjuler seg i hus som er skall av kalk. Det finnes mange slags snegler, for eksempel.