Næringskjeder fra fjæra

Hei, vi er to jenter som har prosjekt å skrive om næringskjeder og næringsnett. Men vi finner ikke mye bra fakta. Så vi lurte på om du kunne gi oss noen eksempler på næringskjeder og næringnett i havet, og forklare oss hva det er?

Næringskjeder innlegg 8. Spør en biolog – Livet i fjæra!

Men så bygges det selvsagt opp næringskjeder basert på disse nedbryterorganismene igjen. Mesteparten av maten som sekundær-, tertiær- osv. Biologirapport innlegg 20. Havet som økosystem innlegg 24.

Et annet ord for fjæra er tidevannssonen. Det er svært få leveområder som er mer skiftende og krevende med hensyn til fysiske faktorer enn fjæra. De organismene som lever her må tåle mange og store variasjoner i ytre miljøfaktorer.

Sauetang er avhengig av å tørke med jevne mellomrom, derfor finner vi den aller øverst i fjæra. Sagtang tåler nesten ikke å tørke, så den vokser langt nede i fjæra. Et økosystem kan defineres som et avgrenset område i naturen der organismesamfunnet av planter og dyr lever i balanse med hverandre og med de livløse faktorene omkring (miljøet). Når vi studerer fjæra som et økosystem ser altså på hvilke organismer vi . Plukk skjell, sneglehus og lignende til å pynte med.

Samle dyr med håv, vær forsiktig så du ikke skader dyrene. Last ned appen: strandkanten. Studer dyrene og bevegelsene deres. Lag næringskjeder for livet i fjæra. Du må tømme alle dyrene forsiktig tilbake i vannet etterpå.

Hvorfor lever det andre dyr. Ved hjelp av solenergien produserer plantene organisk materiale og omdanner strålingsenergi til kjemisk energi. De utgjør produsentene som fortæres av . Etter teoretisk gjennomgang, er det feltarbeid ved sjøen.

I havet er det algene som er produsenter.

Planter må ha sollys for å leve og vokse. Tang og tare er de store algene langs kysten. I fjæresonen domi- nerer tangen. Her er livet mangfoldig.

Vi finner tang og tare i mengdevis og et utall små og store dyr. Noen sitter fast på svaberg og steiner, mens andre skjuler seg i sprekker, under steiner eller kamuflerer seg blant algene. Fagstoff: Denne siden er en fortsettelse av innledning og repetisjon om økologi. Siden presenterer temaer og begreper fra næringskjeder , næringsnett og kretsløp. Fjæra er et spennende sted!

Dette er temaer som er knyttet til kompetansemål i ungdomstrinnet og er kun repetisjon her. Feltkurs i naturfag: 8-trinn. En næringskjede viser hvem som spiser hva eller hvem i et økosystem.

Flere næringskjeder blir til næringsnett. Bruk artene du fant og lag næringsnett av livet i fjæra her. Husk at du må ta med produsenter, forbrukere og.

Alle disse algene og dyrene i fjæra lever altså i et samspill med hverandre. Algene er produsenter, dyrene er konsumenter på ulike nivå, og endel av bunndyrene samt bakterier fungerer som nedbrytere. Hver organisme befinner seg på sitt trofiske nivå. Det første leddet eller trofiske nivå i en næringskjede kalles en produsent. Produsentene er som regel planter, som gjør om energi i sollyset til kjemisk . Hvordan takler fisk midnattsol og mørketid?

Søppel skaper trøbbel for havet. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve . Forurensning og miljø Av: Lena , Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Plankton er første ledd i næringskjedene i havet. Organismer som lever i de frie vannmasser og som driver med havstrømmene. Planteplankton utnytter sollyset som energikilde . Elevene skal kunne navnet på og kjenne igjen noen alger og dyr som man finner i fjæra.

Elevene lager en liste over navn på alger og smådyr som de kjenner til og forventer å finne i fjæra vi skal undersøke. Alle planter, dyr og mennesker er avhengig av miljøet rundt seg. Hvert levende vesen kalles en organisme. En enkelt organisme kan også kalles individ. Alle de levende organismene i et økosystem kan deles inn i tre hovedgrupper: PRODUSENTER: Plantene kalles produsenter fordi de kan produsere sin egen næring.

FORBRUKERE: Dyr som lever av planter eller andre dyr. NEDBRYTERE: Sørger for at byggestoffene i døde .