Næringskjeder i fjæra

Hei, vi er to jenter som har prosjekt å skrive om næringskjeder og næringsnett. Men vi finner ikke mye bra fakta. Så vi lurte på om du kunne gi oss noen eksempler på næringskjeder og næringnett i havet, og forklare oss hva det er? Næringskjeder innlegg 8. Spør en biolog – Livet i fjæra! Jeg sitter litt fast når det gjelder å tegne et generelt næringsnett som kan beskrive livet i fjæra i Norge.

Kunne dere være så snille å hjelpe meg på vei ( Blir både plankton og alger primærprodusentene)? Havet som økosystem innlegg 24. Et annet ord for fjæra er tidevannssonen. Det er svært få leveområder som er mer skiftende og krevende med hensyn til fysiske faktorer enn fjæra. De organismene som lever her må tåle mange og store variasjoner i ytre miljøfaktorer.

Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. Spørsmål til filmen SVALBARD ARKTISK VILLMARK a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? Plankton er første ledd i næringskjedene i havet. Organismer som lever i de frie vannmasser og som driver med havstrømmene. Planteplankton utnytter sollyset som energikilde . Et økosystem kan defineres som et avgrenset område i naturen der organismesamfunnet av planter og dyr lever i balanse med hverandre og med de livløse faktorene omkring (miljøet).

Når vi studerer fjæra som et økosystem ser altså på hvilke organismer vi . I havet er det algene som er produsenter. Planter må ha sollys for å leve og vokse. Tang og tare er de store algene langs kysten. I fjæresonen domi- nerer tangen.

Sauetang er avhengig av å tørke med jevne mellomrom, derfor finner vi den aller øverst i fjæra. Etter teoretisk gjennomgang, er det feltarbeid ved sjøen. Dei heng saman i eit kjempestort næringsnett av artar som et kvarandre. Digre stimar av sil lodde og unge fiskar sym rundt i vassmassane på jakt etter plankton.

Ved hjelp av solenergien produserer plantene organisk materiale og omdanner strålingsenergi til kjemisk energi. De utgjør produsentene som fortæres av . Alle disse algene og dyrene i fjæra lever altså i et samspill med hverandre. Algene er produsenter, dyrene er konsumenter på ulike nivå, og endel av bunndyrene samt bakterier fungerer som nedbrytere. Plukk skjell, sneglehus og lignende til å pynte med.

Samle dyr med håv, vær forsiktig så du ikke skader dyrene. Last ned appen: strandkanten. Studer dyrene og bevegelsene deres. Lag næringskjeder for livet i fjæra.

Du må tømme alle dyrene forsiktig tilbake i vannet etterpå. Hvorfor lever det andre dyr. Hver organisme befinner seg på sitt trofiske nivå. Det første leddet eller trofiske nivå i en næringskjede kalles en produsent. Produsentene er som regel planter, som gjør om energi i sollyset til kjemisk . En næringskjede viser hvem som spiser hvem i et økosystem.

Et trinn i en slik næringskjede kalles et trofisk nivå. Produsenter, konsumenter og nedbrytere ligger på ulike trofiske nivåer. For hvert trinn i en næringskjede er det bare omtrent prosent av energien fra forrige trofiske nivå som kan nyttiggjøres.

Her er livet mangfoldig. Vi finner tang og tare i mengdevis og et utall små og store dyr. Noen sitter fast på svaberg og steiner, mens andre skjuler seg i sprekker, under steiner eller kamuflerer seg blant algene. Fagstoff: Denne siden er en fortsettelse av innledning og repetisjon om økologi. Siden presenterer temaer og begreper fra næringskjeder , næringsnett og kretsløp.

Fjæra er et spennende sted! Dette er temaer som er knyttet til kompetansemål i ungdomstrinnet og er kun repetisjon her. Altså, hvert ledd tar næring av leddet foran seg. En art vil vanligvis delta i flere næringkjeder og det er grunnen til at vi har flere næringkjeder i ett . Andre- og tredje forbruker.

Det er en sammenkobling av flere næringskjeder.