Storfe raser

Kuraser, kvegraser, storferaser eller tamferaser er en måte å kategorisere kyr på utfra egenskaper eller avstamning. Da de genetiske forskjellene mellom dyr er flytende, vil alltid definisjon av rase ha et noe omtrentlig preg, og kan ikke defineres som eksakt vitenskap. For enkelte raser defineres særskilte kjennetegn med . Men denne suksessen har ikke vært foruten konsekvenser. Som en direkte følge forsvant tradisjonelle stedegne norske storferaser i stor grad fra norske besetninger.

Under kan du se bilder av de fleste storfe – rasene man finner i Norge.

Kanskje kjenner du igjen noen av rasene uten å klikke på bildet og få svaret? Vi skaffer oss melk og kjøtt fra disse rasene. Den vanligste melkeferasen i Norge er Norsk Rødt Fe (NRF). Seks gamle norske storferaser blir tatt vare på.

De seks storferasene som blir bevart i Norge er vestlandsk fjordfe, dølafe, sidet trønderfe og nordlandsfe, telemarksfe, østlandsk rødkolle og vestlandsk raudkolle. Her kan du lese mer om rasene , deres utbredelse og om bevaringssituasjonen i dag. Seks bevaringsverdige storferaser.

Her viser vi hvor i Norge det finnes avlskyr av disse storferasene. Datagrunnlaget for analysene er .

Det finnes mange forskjellige raser , men de mest vanlige er Limousine, Charolaise, Hereford og Aberdeen Angus. Limousine og Charolaise er tunge europeiske raser som gir store biffer med lite intramuskulært . Den første offisielle utstillingen for telemarkfe ble holdt i. Norges første statsagronom i husdyr- bruk, Johan Lindeqvist, ivret sterkt for det lokale feet i Telemark og han mente det var velegnet som en fjellrase . Geografisk fordeling av de bevaringsverdige storferasene finnes i kart i Kilden som er NIBIOs hovedkartløsning. Norge har bevaringsverdige storferaser som alle er utrydningstruet. Noen av dem er kritisk truet med færre enn 3registrerte avlshunndyr.

Fredag og lørdag denne uka arrangerer Norsk Bufe, som er paraplyorganisasjonen for avls- og raselagene til de gamle rasene , seminar med over påmeldte. Nasjonal rase , men ikke truet. Ikke et nasjonalt ansvar. Slakteprosenten er også veldig høy, oftest godt over mot ca for de fleste andre rasene.

Sidet trønderfe og nordlandsfe. Det er også svært sjelden at avlere får fett-trekk på limousinslakt. Dyrene har relativt smekker beinbygning og gir derfor et høyere utbytte enn andre storferaser ved nedskjæring til bearbeidede produkter. Aberdeen Angus og Hereford egner seg best i ekstensive driftsopplegg.

Kjøttet er veldig mørt . Disse rasene gir slaktemodne dyr ved en relativt lav vekt og de. Blant de ekstensive rasene er Aberdeen Angus mer ulik NRF enn Hereford er. Etter hvert, og særlig i etterkrigstiden kom det inn større storferaser som kunne yte mer.

Med utgangspunkt i svensk rødt fe, og innkryssninger av andre raser , har norsk rødt fe blitt avlet frem. Telemarkfeet og andre norske, små raser har gått sterkt tilbake. NRF er den dominerende storferasen i Norge. I de fleste land i den vestlige verden finner man ikke lenger så ofte kombinasjonsfe som har egenskaper, både i forhold til melk og kjøtt. Der har de i stedet blitt erstattet av rent spesialiserte raser , som egner seg enten som melkekyr, eller som kjøttfe.

Når man snakker om rase blant storfe dreier det seg egentlig om et ganske . Dokumentet Forskrift om tilskudd til bevaringsverdige storferaser. I) er kun tilgjengelig i Lovdata PRO. Følgende dokumenter kan være det du ser etter – merk at enkelte av dem kan være tilgjengelig kun i Lovdata PRO: Opphevede sentrale forskrifter: Forskrift om tilskudd til bevaringsverdige storferaser.