Storferaser

Men denne suksessen har ikke vært foruten konsekvenser. Som en direkte følge forsvant tradisjonelle stedegne norske storferaser i stor grad fra norske besetninger. Kuraser, kvegraser, storferaser eller tamferaser er en måte å kategorisere kyr på utfra egenskaper eller avstamning. Da de genetiske forskjellene mellom dyr er flytende, vil alltid definisjon av rase ha et noe omtrentlig preg, og kan ikke defineres som eksakt vitenskap. For enkelte raser defineres særskilte kjennetegn med . Under kan du se bilder av de fleste storfe-rasene man finner i Norge.

Kanskje kjenner du igjen noen av rasene uten å klikke på bildet og få svaret? Vi skaffer oss melk og kjøtt fra disse rasene. Den vanligste melkeferasen i Norge er Norsk Rødt Fe (NRF). Seks bevaringsverdige storferaser. Det finnes seks bevaringsverdige storferaser i Norge: Sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), vestlandsk fjordfe, telemarkfe, østlandsk rødkolle, dølafe og vestlandsk raudkolle.

Her viser vi hvor i Norge det finnes avlskyr av disse storferasene. Datagrunnlaget for analysene er . Seks gamle norske storferaser blir tatt vare på. De seks storferasene som blir bevart i Norge er vestlandsk fjordfe, dølafe, sidet trønderfe og nordlandsfe, telemarksfe, østlandsk rødkolle og vestlandsk raudkolle.

Her kan du lese mer om rasene, deres utbredelse og om bevaringssituasjonen i dag. Bevaringsverdige storferaser per fylke. Foto: Anna Rehnberg, Norsk . Dølafeet har sin opprinnelse i. Gudbrandsdalen, Østerdalen og på.

Hedemarken hvor det var lett tilgang på rikt fjellbeite. Det var imidlertid langt til tettsteder med avsetning for ferske melkeprodukter, og det var tradisjon for å fôre opp dyr til slakt i dølafeets distrikt. Derfor ble dølafeet avlet som et kombinasjonsfe for mjølk og . Storferaser – Finn firmaer, adresser, telefonnumre. Norsk Bufe har som sitt mål å sikre alle de seks gamle storferasene for ettertiden, og bidra til å fronte disse rasene som en del av vår felles . Fagstoff: NRF er den kurasen som benyttes mest til melkeproduksjon i Norge, men det finnes også andre raser.

Norge har bevaringsverdige storferaser som alle er utrydningstruet. Noen av dem er kritisk truet med færre enn 3registrerte avlshunndyr. Fredag og lørdag denne uka arrangerer Norsk Bufe, som er paraplyorganisasjonen for avls- og raselagene til de gamle rasene, seminar med over påmeldte. Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser. Mandatet har vært å utforme forslag til forskrift for nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige storferaser til også å omfatte småfe og hest.

Landbruksdirektoratet foreslår et nytt fjerde led . Etter mange år hvor gamle norske storferaser har vært på vikende front i forhold til den vanlige mjølkekua Norsk Rødt Fe (NRF) er interessen for gamle storferaser på vei tilbake. Imidlertid er det behov for å børste støv av gammel og fremskaffe ny kunnskap for å få til en bærekraftig bruk av disse gamle . Cattle Breeds in Europe and in Norway Selv om mye i krøtterverdenen dreier seg om Storbritannia og USA, er det ingen tvil om at også det kontinentale Europa har mye å bidra med. For eksempel er de franske rasene charolais og limousin, begge ettertraktede kjøttferaser, etter hvert i ferd . Gamle storferaser holder stand – så vidt. Ser vi bort fra telemarksfe, holder stort sett de fleste nasjonale storferasene koken.

Men alle rasene er fortsatt utsatte. Telemarkskua går tilbake, både i antall avlskyr og i antall besetninger. Genressursutvalget for husdyr vedtok 26. Bakgrunnen var oppdaterte tal frå Kuregisteret som viste at populasjonen var lågare enn tidlegare antatt.

For meir informasjon viser vi til . Næringsveier basert på bevaringsverdige storferaser er tema for seminaret som arrangeres ved Gardermoen 18. Målsetningen med seminaret er å finne og belyse veier som kan lede til økt rekruttering av produsenter som holder de bevaringsverdige storferasene. Tilgang: Tilgang for alle. Medvirker: Landslaget for storfeavl.

Annen klassifikasjon: 636.