Suksesjon i vann

Skrevet og publisert av: Rebekka Kvalsund. Endringer i samfunn og økosystemer som skjer over en lengre periode, som fører til varige endringer, kalles økologisk suksesjon. Det er ikke mange landplanter som greier å vokse på så fuktige steder, fordi planterøtter helst bør stå i luftig, porøs jord. Torvmosene har ikke røtter, men trekker inn vann og nødvendige . Når vi bruker ordet ” suksesjon ” i botanisk sammenheng, tenker vi på forandring i plantedekket i et avgrenset område over tid.

Studier av botanisk suksesjon tar lang ti oftest mange år.

Alle har et forhold til sine naboer, også dyr og planter. Ordet suksesjon benyttes for å beskrive at det skjer en gradvis forandring av sammensetningen av arter i et. Dersom det er artene selv som endrer forholdene, kalles det autogen suksesjon.

Suksesjon skjer som en følge av at forholdene endres. Et eksempel er gjengroing av et tjern til myr. Landområdet i ytterkanten av vannet er skog, deretter vil det være myr, så siv og innerst vann. Der er slikt suksesjonsprosessen bygger seg opp, utenfra og innover.

Tjernet jeg var ve var kommet så kort i suksesjonen at det hovedsakelig kun var . Det finnes allerede jordsmonn, og det kan være planter til stede.

I utganspunktet uten jordsmonn – starter på bar stein eller mineraljord. Er vannet (og omgivelsene) næringsfattig, vil torvmoser dominere, og vi får en myrsjø, som ender i torvmyr. Det er mulig at nedbrytingen skjer raskere i næringsrikt miljø enn i sure myrtjern, slik at gjengroingen ikke er like rask.

Foreksempel hvis en innsjø går over til å bli en sump eller en myr, vil det være suksesjon. Næringskjede innlegg 20. Vi skiller mellom to hovedtyper suksesjon. Primær suksesjon og sekundær suksesjon. Organismer som lever av døde organismer.

Ikke-levende( abiotiske) faktorer. Alt ikke-levende i et økosystem. Luft, vann , temperatur. Levende(biotiske) faktorer. Alt levende i et økosystem.

En gradvis endring av et økosystem(samfunn) over en viss ti og i . Planter, dyr, bakterier, sopp. Tjern som blir til myr, og myr som blir til skog, er sekundærsuksesjon. Fordi det var ikke der da istiden var over, det ble til over tid. Noen steder kunne man se at suksesjonen hadde komme lenger enn myrområdene.

Lokus er Aschehougs portal for digitale læremidler.

Læremidlene på Lokus inneholder interaktive oppgaver og andre læringsressurser for elever, samt undervisningsopplegg og tips for lærere. En myr i klimaksfasen vil ikke lenger være en myr, men en skog. Om år vil nok gjengroingen ha kommet et stykke lengre enn det har nå, uten de store forandringene. Her ser vi et tjern som har utviklet seg til en torvmyr ved hjelp av torvmoser. De abiotiske faktorene her var stein, jor vind og vann.

Dette annet eksempel på en suksesjon. Torvmoser trekker til seg vann og næringsstoffer de trenger gjennom dems bladoverflate. Selv om de dør tar de fortsatt opp vann.

Vann gror igjen, det plantes gran, tidligere beitemarker og lynghei gror til osv. Noen økosystemer: løvskog, et ferskvann , ei myr, lynghei, granskog osv. De kalles økosystem siden de er mer eller. Pionerplantene er avhengig av om det er en primær eller sekundær suksesjon.

Ved en primær suksesjon er det som . Skogstjernet jeg dro til heter Gravningen og ligger i Finnemarka også over Solberg området. Det vokser gress langt ut i tjernet og inn mot vannkanten. I og med at det er artene selv som endrer forholdene, foregår gjengroingen av tjernet i autogen suksesjon. Ormstjern er ganske lite og det har ingen direkte bekker som mater tjernet med vann. Vi kan dele veien fra vannet til skogen i fire deler.

Rundt tjernet er det tett granskog som har nådd klimaksfasen. Nærmere vannkanten kan vi se busker og høyt gress. Gresset har også spredd seg såpass at det er et godt stykke ut i vannet. Etterhvert som årene går vil . Jeg har vært på svensedammen for å undersøke suksesjonen når et tjern utvkler seg til å bli myr.

Disse fire delene viser fire stadier i suksesjonsprosessen. Om 1år vil området hvor jeg tok dette .